Hva gjør en bistandsadvokat?
Bistandsadvokater er advokater som jobber for den som er fornærmet eller etterlatt i en straffesak.
En bistandsadvokat ivaretar fornærmedes interesser i straffesaker. Den fornærmedes interesser blir ivaretatt i forbindelse med etterforskningen og rettssak. Det er det offentlige som betaler for bistandsadvokaten.
Det er krevende i seg selv å være fornærmet i en straffesak. Bistandsadvokaten er mellomleddet mellom klient og påtalemyndighet og domstol, slik at klienten kun trenger å forholde seg til advokaten. Bistandsadvokaten sørger for at klientens interesser blir ivaretatt hos samtlige instanser, samt at saken har den nødvendige progresjon hos politiet.
Voldsoffererstatning
Mennesker som er utsatt for straffbare forhold slik som vold, mishandling, seksuelle overgrep, ran og trusler vil ofte ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det er ikke avgjørende om straffesaken er henlagt. Advokatutgiftene dekkes gjennom offentlige rettshjelpsordninger
Erstatningspostene ved voldsoffererstatning
Oppreisning
Oppreisning er en kompensasjon for den krenkelsen skadelidte har blitt utsatt for. Oppreisning er ikke ment å kompensere for noe økonomisk tap, og er en erstatning for den lidte «tort og svie».
Oppreisning utmåles som hovedregel skjønnsmessig av Kontoret for voldsoffererstatning, gjerne ved at saken sammenliknes med et liknende tilfelle fra domstols praksis. Det er en stor fordel å benytte seg av en bistandsadvokat som har erfaring på området slik at det fremmes et velbegrunnet krav.
I voldtektssaker har Høyesterett bestemt at oppreisningen skal være normert til kroner 210 000. Det kan være grunnlag for noe høyere oppreisning enn dette dersom det er spesielle omstendigheter i saken som tilsier at det bør utmåles en høyere oppreisning enn normen.
Merutgifter
Det er skadelidtes fulle økonomiske tap som skal dekkes. Ved utgifter slik som egenandel til lege, tannlege og medisiner, transportutgifter eller utgifter til klær kan tapet kreves dekket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Tapet må helst dokumenteres i form av kvitteringer eller tilsvarende.
Inntektstap
Dersom den straffbare handlingen medfører sykemelding, kan skadelidte risikere å ikke får sin fulle lønn erstattet av arbeidsgiver eller NAV.
Når skaden er av mer varig karakter, slik at skadelidte går over på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, vil skadelidte ha et løpende inntektstap som er erstatningsrettslig vernet. Kravet må dokumenteres, og beregningene fordrer kompetanse innen personskade. Den som lider inntektstap bør få en bistandsadvokat til å fremme kravet grunnet kravets kompleksitet.
Menerstatning
Menerstatning ytes til den som har en varig og omfattende fysisk eller psykisk skade. For å få tilkjent menerstatning må skaden anses for å være «varig». Det følger av rettspraksis at det med varig menes at skaden antas å ville vare i 5-10 år.
Menerstatningen vil ofte være et forholdsvis høyt beløp på flere hundre tusen, som blir utbetalt som et engangsbeløp.
Vårt kontor benytter spesialiserte psykiatere/psykologer til å utferdige en spesialisterklæring som benyttes til søknad om menerstatning og ved lidt- og fremtidig inntektstap. Vi ber om forhåndssamtykke til dekning av spesialisterklæring slik at skadelidte slipper denne kostnaden.
Anmeldelse
Det er et vilkår for å ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning at forholdet er anmeldt.
Hva skjer etter anmeldelse?
En straffesak påbegynnes ved at fornærmede anmelder forholdet. Saken blir deretter etterforsket av politiet. Når politiet er ferdig med å etterforske besluttes det om saken henlegges, eller om det skal tas ut tiltale. Dersom det tas ut tiltale, går saken over i domstolsystemet. Det berammes først hovedforhandling (rettssak) i tingretten. Saken kan deretter ankes til lagmannsretten og eventuelt Høyesterett.
Foreldelse
Dersom et forhold anmeldes lenge etter hendelsen fant sted, risikerer man at forholdet blir henlagt da det er strafferettslig foreldet. Foreldelsesfristene følger av straffeloven, og er relativt lange. En lovendring som trådte i kraft 1. juli 2014 medfører at de mest alvorlige forholdene aldri foreldes, dersom de ikke var foreldet ved lovendringen.
Regelverket hva gjelder foreldelse er fragmentert og kan være vanskelig å tolke. Straffeloven har endret seg flere ganger over tid og foreldelse vurderes basert på når det straffbare forholdet fant sted. En spesialisert bistandsadvokat vil ha god kjennskap til regelverket og vurderer raskt om saken er foreldet eller ikke.
Ved anmeldelse vil fornærmede få oppnevnt bistandsadvokat Våre erfarne bistandsadvokater vil normalt kontakte politiet på klientens vegne for å avtale time for forklaring, samt bli med klienten under avhøret dersom dette er ønskelig. Under avhøret kan det bes om besøksforbud og voldsalarm dersom det er behov for dette.
Besøksforbud
Politiet kan nedlegge besøksforbud som forbyr en person å oppholde seg på bestemte steder eller å ta kontakt med en annen person.
Vilkår for å få besøksforbud
Etter straffeprosessloven § 222 a er vilkårene for besøksforbud at personen som forbudet skal rette seg mot ellers kommer til å begå en straffbar handling (ovenfor den forbudet skal beskytte), forfølge personen eller krenke dennes fred.
Besøksforbudet kan forby den som forbudet retter seg mot å oppholde seg på bestemte steder, eller forby enhver kontakt personlig, via tredjeperson eller på telefon eller internett. Besøksforbudet skal være begrenset i tid, til høyst ett år i tid om gangen.
Etter at et besøksforbud er nedlagt, skal dette forkynnes for den som forbudet retter seg mot. Politiet vil da oppsøke denne personen og forkynne dette personlig, samt å orientere denne om følgende ved brudd på forbudet.
Brudd på besøksforbud
Brudd på besøks- og kontaktforbud kan straffes med bøter og fengsel med inntil 6 måneder. Dersom gjerningspersonen er straffet for det samme tidligere, så kan han straffes med fengsel i inntil 2 år.
Du kan ha krav på gratis bistandsadvokat dersom et besøksforbud brytes.