Avhendelse av fast eiendom ved ny arvelov

Den 1. januar 2021 trer den nye arveloven i kraft, og med det erstattes den nåværende arveloven og skifteloven. Selv om den nye arveloven i stor grad viderefører dagens regler om uskifte er det likevel enkelte endringer som det er verdt å merke seg.

Uskifte
Gjenlevende ektefelle kan ha mulighet til å utsette arveoppgjøret med førstavdødes arvinger ved å sitte i såkalt «uskifte». Gjenlevende ektefelle overtar følgelig avdødes formue inntil gjenlevende selv avgår med døden.
Som et utgangspunkt omfatter et uskiftet dødsbo bare midler i felleseie mellom ektefellene. Men uskiftet kan også omfatte særeie, dersom det er fastsatt ved testament, ektepakt, gave eller ved samtykke fra arvingene. En slik ordning omtales ofte som særeie i live og felleseie ved død.
Råderett i uskifte
Gjenlevende ektefelle står forholdsvis fritt hva gjelder råderett over boets midler. Vedkommende kan forbruke midlene, selge fast eiendom, samt testamentere bort den del av boet som skal gå til egne arvinger, så fremt det ikke strider mot reglene om pliktdelsarv. Det er imidlertid et absolutt forbud om å gi bort fast eiendom eller gi gaver som står i misforhold til boets formue, uten samtykke fra arvingene etter avdøde. Salg til underpris er også å betrakte som en gave. Problemstillingen kan likevel unngås dersom eierskifte av fast eiendom regnes som forskudd på arv, og at arvingene samtykker. Det er også mulig å forfordele en arving ovenfor en annen dersom det er full enighet om dette mellom arvingene.

Fast eiendom som gave
Forbudet om å gi bort fast eiendom gjelder ikke i den nye arveloven. Gjenlevende ektefelle kan dermed gi bort fast eiendom til under markedspris, så fremt gaven ikke står i misforhold til den totale verdien i uskifteboet.
Per desember 2020 kan det utledes at gaver som utgjør 10 % av boet er akseptabelt. Gaver opp mot 20-30 % anses derimot som et misforhold. I et uskiftet bo med en totalverdi på 10 millioner, kan man altså gi bort fast eiendom til en verdi av 1 million kroner.

Særkullsbarn
Særkullsbarn (barn av avdøde men ikke av gjenlevende) står i en særstilling etter både gammel og ny arvelov. Gjenlevende ektefelle har bare rett til uskifte ovenfor egne barn, ikke ovenfor særkullsbarn. Uskifte ovenfor særkullsbarn forutsetter samtykke. Særkullsbarna kan likevel føle seg forpliktet til å samtykke, dersom uskifte var avdødes siste ønske. En annen utfordring er at særkullsbarnas arv kan ved testament begrenses til pliktdelsarven, dersom særkullsbarna ikke gir forhåndssamtykke til at lengstlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo. Samtidig kan særkullsbarnas samtykke gis på nærmere bestemte vilkår. For eksempel vilkår om innsynsrett i uskifteboet eller begrensninger i råderetten over fast eiendom.

Advokatfirmaet Bredesen bistår våre klienter med de fleste arverettslige problemstillinger.
Vårt firma er lokalisert Mosjøen, men bistår til enhver tid klienter over hele landet.
Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri vurdering av din sak.